Uranpris i dag –
Live U3O8-spotpris per pund
U3O8-spotpris over tid – USD per pund
U3O8 spotpris per enhet i dag
| Enhet | USD | NOK |
|---|---|---|
| Per pund (lb) | – | – |
| Per kilo (kg) | – | – |
| Per tonn (1 000 kg) | – | – |
| Per gram | – | – |
Urankalkulator – beregn verdi av en mengde U3O8
Beregning: mengde × U3O8-spotpris. Tar ikke hensyn til konvertering, berikelse eller transport.
Slik blir uran til strøm – brenselskjedens fire trinn
Uran i norsk kontekst – politikk, geologi og investering
Norge har ingen kommersiell kjernekraft. Folkeavstemningen i 1980 vendte landet bort fra reaktoralternativet i en tid hvor billig vannkraft dekket all etterspørsel. To forskningsreaktorer ved Institutt for energiteknikk (IFE) i Halden og på Kjeller var i drift frem til Halden-reaktoren ble permanent stengt i 2018.
Politikken endrer seg. Med strømpriskrisen 2022–2026, økt elektrifisering av industri og transport, og naboers (Sverige bygger nye reaktorer; Finland åpnet Olkiluoto-3 i 2023) satsing, har små modulære reaktorer (SMR) kommet på den politiske dagsordenen i Norge. Norsk Kjernekraft AS arbeider med konseptutredninger sammen med kommuner.
Fensfeltet i Telemark inneholder Europas største kjente forekomst av sjeldne jordartsmetaller og betydelige thorium- og uranreserver. Området har vært kjent siden 1950-tallet, men ingen kommersiell utvinning har funnet sted. Norges geologiske undersøkelse vurderer forekomsten som globalt signifikant.
Hvordan investere i uran fra Norge: selv uten reaktorer kan norske investorer eksponere seg mot uranmarkedet via Nordnet, DNB Markets og lignende. Vanlige veier:
- DNB Kjernekraft – aktivt forvaltet fond i hele kjernekraftens verdikjede
- VanEck Uranium and Nuclear Technologies UCITS ETF – europeisk-notert ETF
- Sprott Physical Uranium Trust (NYSE: SRUUF / TSX: U.UN) – fysisk uran
- Enkeltaksjer: Cameco (CCJ), Kazatomprom (KAP.IL), NexGen, Uranium Energy Corp
Skatt: Norsk MVA gjelder ikke for finansielle uranprodukter (ETF/aksjer/fond) på samme måte som for fysisk gull. Gevinst beskattes som vanlig kapitalinntekt (22 % per 2026). Sjekk alltid med Skatteetaten for din situasjon.
Vanlige spørsmål om uranpris og kjernekraft
U3O8-spotprisen oppdateres flere ganger daglig øverst på siden. Spotprisen oppgis i amerikanske dollar per pund (USD/lb) av yellowcake (uran-oktoksid, U3O8), som er det globale referansetallet brukt av Reuters, Bloomberg og kjernefysisk industri. I mai 2026 lå spotprisen rundt 80–100 USD per pund. Dataene kommer fra TradeTech med Sprott Physical Uranium Trust som sekundærkilde.
Yellowcake er den gulaktige fargen til uran-oktoksid (U3O8), det første konsentrerte produktet i urankjernen. Det utvinnes fra uranmalm og er råvaren som handles i spotmarkedet. Yellowcake har lav radioaktivitet og krever videre prosessering – konvertering til UF6 og berikelse – før det kan brukes som brensel i kjernekraftverk. I markedet kvoteres uran nesten alltid som U3O8-spotpris.
Uran handles ikke på en sentral børs som gull eller olje. Spotprisen fastsettes av spesialiserte prisrapporteringsbyråer som publiserer ukentlige eller daglige indikatorer basert på faktiske transaksjoner: TradeTech, UxC og S&P Platts er de mest brukte. CME Group lister også U3O8 futures (symbol UX), men volumet er lavt sammenlignet med spotmarkedet, som domineres av langtidskontrakter mellom gruveselskaper og kraftverk.
Ja – selv om Norge ikke har kjernekraft, kan nordmenn eksponere seg mot uranmarkedet via Nordnet, DNB Markets og lignende meglere. Vanlige veier: (1) DNB Kjernekraft – norsk fond i hele verdikjeden. (2) VanEck Uranium and Nuclear Technologies UCITS ETF – europeisk ETF. (3) Sprott Physical Uranium Trust (SRUUF / U.UN) som holder fysisk uran. (4) Enkeltaksjer som Cameco (CCJ), Kazatomprom (KAP), NexGen Energy. Dette er ikke finansiell rådgivning.
Norge sa nei til kommersiell kjernekraft i folkeavstemningen i 1980, primært fordi landet allerede hadde rikelig vannkraft. To forskningsreaktorer ved Halden og Kjeller ble drevet av IFE frem til Halden ble stengt i 2018. I 2024–2026 har debatten blusset opp igjen, drevet av høye strømpriser, økt etterspørsel fra elektrifisering og europeiske naboers satsing. Konseptet med små modulære reaktorer (SMR) har fått politisk oppmerksomhet.
Fensfeltet er et geologisk område i Nome og Skien i Telemark som inneholder Europas største kjente forekomst av sjeldne jordartsmetaller, samt betydelige reserver av thorium og uran. Området ble undersøkt på 1950–60-tallet, men ingen kommersiell utvinning har funnet sted. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) anslår forekomsten til å være globalt signifikant. Eventuell fremtidig utvinning er politisk omdiskutert.
Kasakhstan dominerer global uranproduksjon med ca. 45 % av verdens produksjon gjennom det statseide selskapet Kazatomprom. Canada (Cameco, ca. 15 %), Namibia (Husab, Rössing, ca. 12 %), Australia (BHP, ca. 9 %) og Niger (Orano, ca. 5 %) er de øvrige hovedprodusentene. Russland og Uzbekistan har også betydelig produksjon. Den geografiske konsentrasjonen gjør spotprisen sensitiv til politiske hendelser, særlig i Sentral-Asia.
Spotprisen er prisen for umiddelbar levering av U3O8 og fastsettes av TradeTech/UxC ukentlig basert på faktiske handler. Futures-prisen (CME UX-kontrakt) er prisen for fremtidig levering – typisk 1–24 måneder frem. Spotmarkedet utgjør bare ~10 % av samlede uranhandler; resten skjer via langtidskontrakter mellom gruveselskaper og kjernekraftverk, som ofte har 5–15 års varighet og dekker mesteparten av kjernekraftverkenes brenselsbehov.
En typisk 1 GW lettvannsreaktor bruker ca. 27 tonn beriket uran i året, som tilsvarer omtrent 200 tonn U3O8 yellowcake fra gruven (omtrent 440 000 pund). Sammenlignet med fossile alternativer er energidensiteten enorm: 1 pund yellowcake gir omtrent like mye strøm som 16 000 pund kull eller 80 fat olje. Dette er hovedargumentet bak uranets økonomiske og klimamessige rolle som baselastenergi.
Spotprisen tredoblet seg fra ca. 30 USD/lb i 2020 til over 100 USD/lb i januar 2026. Drivere: (1) Sprott Physical Uranium Trust – etablert juli 2021, kjøpte over 60 millioner pund fysisk uran og fjernet det fra spotmarkedet. (2) Strukturell underforsyning – Cameco og Kazatomprom kuttet produksjon under prisfallet 2014–2018. (3) Ny etterspørsel – Kina bygger 25+ reaktorer, COP-28 erklæring om tredobling av kjernekraft, datacentre kjøper kjernekraft til AI. (4) Sanksjoner mot russisk berikning økte vestlig betalingsvilje.
Sprott Physical Uranium Trust (SPUT) er et kanadisk lukket fond som holder fysisk yellowcake (U3O8) i lagre hos Cameco. Det handler på TSX som U.UN (CAD) og på US OTC som SRUUF (USD). Fondets NAV per andel reflekterer markedsverdien av deres beholdning, og publiseres daglig på sprott.com. SPUT regnes som den nærmeste eksponeringen mot uranspotprisen tilgjengelig for vanlige investorer. Aksjekursen vises som «SRUUF live» i instrumentpanelet over.
Kjernekraft produserer strøm med svært lave CO2-utslipp over levetiden – omtrent på linje med vind- og vannkraft, langt under fossile kilder. EU-taksonomien klassifiserte i 2022 kjernekraft som «overgangsteknologi» under visse betingelser. På COP-28 i 2023 forpliktet 22 land seg til å tredoble verdens kjernekraftkapasitet innen 2050. Den klimamessige saken er forsterket av at solid baselastenergi er nødvendig for elektrifisering av industri og transport som ikke kan kjøre kun på variabel fornybar energi.